Etterdriftsfond

Når et avfallsdeponi legges ned, starter en periode med etterdrift hvor deponiet skal kontrolleres løpende for å vurdere miljøpåvirkningen på området rundt. Man må også iverksette nødvendige tiltak for å begrense forurensning fra deponiet og tilbakeføre området til opprinnelig stand eller gjøre det klart for ny bruk. Dette koster penger og i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet er det den som deponerer avfall på deponiet som skal betale for oppryddingen i avfallet som må skje en gang i fremtiden.

For deponi som fortsatt er i drift kreves pengene til etterdriften inn som en del av mottaksavgiften og settes av på et etterdriftsfond. For deponi som er nedlagt og hvor det ikke ble opparbeidet etterdriftsfond mens de var i drift må en riktig andel av utgiftene til etterdriften tas med ved beregning av renovasjonsgebyret husholdningsabonnentene betaler. Den delen av utgiftene som ikke kan dekkes over renovasjonsgebyret må betales av kommunekassen eller renovasjonsselskapets frie inntekter. Kostnadene for framtidig etterdrift, og måten den skal håndteres på nå, er en viktig del av selskapets økonomi. Samtidig blir forutsetningene for beregningene endret av og til, som følge av hvor mye avfall man faktisk har tatt imot til deponiet, nye miljøkrav eller renteutviklingen, og derfor bør oppdaterte etterdriftsberegninger inngå som en selvfølgelig del av budsjettarbeidet til alle som har ansvaret for et deponi. 

Vi i Momentum har lang erfaring med etterdriftsberegninger for både nedlagte deponi og deponi som fortsatt er i drift. Enten du driver deponi eller har overtatt ansvaret for et som er lagt ned kan vi hjelpe deg å beregne riktig størrelse på etterdriftsforpliktelsen og riktig fordeling mellom renovasjonsgebyret og andre inntekter.